INTERVJUER/REPORTASJER

Yara i dialog med grovfôrrådgivere over hele landet

Muligheter i grovfôrproduksjonen i et framtidsbilde.

Tekst og foto:

Solveig Goplen

INTERVJUER/REPORTASJER

Ny vekstsesong er rett om hjørnet. Yara inviterte i februar til regionale møter med grovfôrrådgivere over hele landet. På dagsorden sto: «Hvordan kan vi sammen bidra til fortsatt framgang for bonden og norsk landbruk?». Som oppfølging arrangerer Yara webinar i grovfôrproduksjon midt i mars (Våre råd for grasbonden). BERNT HOEL fra Yara la i sitt innlegg vekt på viktigheten av matsikkerhet. Han sa at muligheter og motivasjon er avgjørende for avlinger og kvalitet.

Bernt Hoel, Yara

Folk må ha mat
Husdyr må ha fôr
Planter må ha næringsstoffer

50-70-90 – målsettingen

Målene er knyttet til selvforsyning, norsk vare i kraftfôr og norskandel i matkorn. Bernts tydelige stemme pekte på hvor viktig det er at regelverk ikke reduserer matproduksjon. Mer enn noen gang er drenering, rett pH, jordarbeiding til rett tid og rett mengde med næring til rett tid suksessoppskrifta.

Muligheter med ny gjødselbruksforskrift

På møtet på Hamar var det HARALD SOLBERG, fagkoordinator i NLR, som relativt tydelig tok forsamlingen med på muligheter og mulige konsekvenser av forskriften. Det som gjelder å merke seg er at fosforgjødsling (P) regnes på kalenderår og innenfor driftsenheten. Og det er summen av både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. P-AL vil variere innenfor driftsenheten. Harald viste et eksempel der P-AL varierte mellom 5–51 mellom skiftene. Sparer du fosfor på ett skifte kan den flyttes til ett annet. Diskusjonen omkring problematikken om normtall på husdyrgjødsel er flagget høyt. Nå er det nye normtall for beregning av P i husdyrgjødsel som er ytelsesbasert for melkeku. Harald oppfordret i sitt innlegg om viktigheten av riktig tørrstoffprosent så gjødslingseffekten blir riktig beregnet. Hvor mye kubikkmeter er det egentlig lov å spre? Fra 2027 til 2033 reduseres tillatt mengde fra 5,8 – 4,8 m³ per dekar med husdyrgjødsel fra melkeproduksjon. Analyseverdier kan brukes i gjødslingsplanen, men normtall bestemmer hvor mye du har spredd per dekar og samlet. Grovfôr trenger kalium, og Harald spår at med ny forskrift blir NK-gjødsel ettertraktet. Med store avlinger blir mye kalium fraktet vekk fra skiftene.

Harald Solberg, NLR

Strengere krav til spredeareal
Kortere spredeperiode
Avstandsgrenser til vassdrag
Årlig gjødslingsplan
Krav om gjødseljournal fra 2026

Verdien av mer protein i gras

ERIK BRODSHAUG, spesialrådgiver i fag og forskning i Tine, presenterte støtteverktøyene i Eana skifte og Eana fôr som er under kontinuerlig utvikling. Målrettet jobbing med grovfôrproduksjon har gitt løft både på avling og protein ute hos melkebøndene. Produsentene som har økt innsatsen på grovfôrproduksjon kan vise til økt fornøyelighet (OMD) og økt råproteininnhold. Sammen med god gjæringskvalitet/rask fortørk kan slikt fôr gi høyere ytelse, lavere kraftfôrforbruk per kg EKM og muligheter for å bruke mer norsk korn gjennom fasefôring der det er muligheter for å bruke to kraftfôrslag. I oppsummeringa si la Erik fram et fremtidsbilde der norskandelen kan økes til 95 % dersom fordøyeligheten ligger på 78 % i OMD med 17 % råprotein. Samtidig kan metanproduksjonen redusere med 20 %.

Erik Brodshaug, Fag og forskning Tine SA

Energirikt grovfôr med høyt proteininnhold:

Gir bedre melkerespons
Reduserer behovet for importert protein
Gir lavere metanutslipp

Presisjonslandbruk uten «skyfri himmel»

ROLF EINAR KORDAL, rådgiver maskinteknikk og presisjonslandbruk i NLR, holdt et inspirerende innlegg om muligheter og begrensninger ute på gårdene. Etter hvert er det mange som har kjøpt utstyr, men flere støter på praktiske utfordringer. NLR har sendt ut en spørreundersøkelse for å finne ut mer om hvorfor utstyr som er kjøpt ikke får en forventet nytteverdi. Fallgruver er gjerne det å få utstyret til å fungere, driftssikkerhet, tidsforbruk til filhåndtering og skyer som forstyrrer. Opplåsing av traktor/ skjerm og spreder er noen ganger en problemstilling. Bakgrunnskart kan være forskjøvet og skyene kan legge skygge. I tillegg kommer utfordringer knyttet til hellingsgrad av spredeutstyr når kommunikasjonen mellom tildelingsfiler og gjødselspreder er på plass. Den klare oppfordringen må vel slik Buskap oppfattet innlegget at her gjelder det å bruke tida fram til våronna på å sette seg inn i mulighetene, bruke forhandlere, bruksanvisninger og komme i kontakt med noen som har erfaring. Mulighetene er mange, utstyret er betalt – så ta det bruk, men bruk hodet.

Hvorfor akkurat ONN

Tekst og foto:

Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

Ordet onn rommer både forventning og lange, intense arbeidsdager. Selv om det ikke er kjent for alle i vårt eget land, er dette et ord som det finnes ordslektninger av i mange språk. I norrønt språk ble onn til annir i flertall, og med dette kan vi nøste oss bakover i tid og ut i flere land. I gotisk betydde asans sommer, innhøsting og grøde, og enda noen tusen år tilbake var esen- brukt om høst og innhøsting i indoeuropeisk språk. Ulike språk har ulik oppfatning av om det ligger sommer eller høst i ordet, men det er onner nok til flere årstider! I Tyskland har esen- blitt til Ernte, og i engelsk finner vi en ordfetter som er litt mer opptatt av hva en får ut av onna; earn som betyr å tjene. Lykke til med årets onner!